Meny
 

Intervju med Olav Thon

– Gunerius betyr stabilitet for meg

Fra bondesønn i Hallingdal, til Norges kjøpesenterkonge. Olav Thon (95) forvalter nærmere 100 kjøpesentre i Norden. Likevel har Gunerius en spesiell betydning for milliardæren.

 

Tekst: Tone Ruud Engen

OLAV THON: Fra bondesønn i Hallingdal, til Norges kjøpesenterkonge. FOTO: Gry Traaen

 

– Gunerius er en av de få firmanavnene som består fra den tiden da jeg kom til Oslo i 1940. Da var Brødrene Dobloug en stor forretning. Steen & Strøm og Carlings Magasin eksisterte også, men var noe helt annet enn det er i dag. Gunerius er en av de få forretningene som har bestått, og kjøpesenteret betyr derfor stabilitet for meg, sier Olav Thon.

 

Mannen som har bygget opp en av landets mest betydelige eiendomsvirksomheter, startet sine forretninger i 1940, da han som 16-åring dro inn til storbyen for å selge skinn av rev, ekorn og kanin.

 

I dag forvalter Olav Thon-gruppen 99 kjøpesentre i Norge og Sverige. I sjette etasje i Stenersgata 2 i Oslo sentrum, et steinkast fra Gunerius kjøpesenter, tilbringer Olav Thon mye av tiden sin. Da er det kanskje ikke så rart at det blir noen besøk innom senteret.

 

– Jeg er nok innom ukentlig. Da går jeg gjerne innom bakeriet, hvor jeg kan få meg noe godt til kaffen. Tidligere var jeg innom temmelig ofte, men det er ikke like lett å løpe rundt på kjøpesentre i min alder, ler han.

 

– Min kjære Sissel er mye innom, og finner alltid noe spennende på Gunerius. Hun kommer hjem med sportsskjorter og fritidsklær til meg. Jeg pleier å kjøpe dagligvarer på senteret, og er gjerne innom Jernia. Det er praktisk å parkere på parkeringsplassen, og ta rulletrappen eller heisen ned til dagligvarebutikken.

 

Olav Thon forteller at han alltid finner gode tilbud på senteret. Selv om han er blant Norges rikeste, er mannen med den ikoniske, røde strikkeluen, kjent for å leve et nøkternt liv. Det aller beste ved Gunerius, mener han likevel er mangfoldet som finnes der, og at det er et folkelig og hyggelig kjøpesenter.

 

– Det har vokst frem en trend rundt Eger-torget hvor du kan kjøpe en håndveske til 40.000 kroner. Det er et fåtall som kan kjøpe en så kostbar veske. Går du til Gunerius, får du det folk flest vil ha. Det er disse menneskene det er flest av. Gunerius er spennende, og jeg kjenner mange mennesker, inkludert meg selv, som syns det er trivelig å gå der, forteller han.

 

 NATUR: Med den ikoniske strikkeluen – denne gangen en gul variant, og ute i naturen. Her fra Torfinnsbu. FOTO: Kari Merete Horne

 

Det er 166 år siden Gunerius Pettersen grunnla og åpnet dørene til det som den gang var kolonihandelen Gunerius. De siste årene har det svirret rykter om at et av Oslos eldste kjøpesenter skal rives. Ved spørsmål om hvor lenge Gunerius skal bestå, er imidlertid ikke kjøpesenterkongen i tvil:

 

– Gunerius vil alltid bestå. I de planene som foreligger, skal Gunerius bli et enda større kjøpesenter med rundt 100 butikker. Kjøpesenteret skal utvides til gateplan og til en etasje opp eller ned. I tegningene som foreligger, skal det kombineres med et hotell med cirka 700 rom, treningssenter og andre tilbud til Oslos befolkning, forklarer Olav Thon, som legger til at myndighetene står i veien for de nye byggeplanene.

 

– Myndighetene har sagt at det er for stort og for bredt, og jeg vet ikke hva. Ytterste konsekvens er at Gunerius i sin nye form ikke blir bygget, men Gunerius trenger en fornyelse. Selv Riksantikvaren sier at det burde fornyes, og viljen til dette er tilstede i hele Olav Thon-gruppen. Mulighetene ligger hos myndighetene. Vil ikke byen ha en fornyelse, består Gunerius som det er i dag. Vi har en stabil omsetning og alle leieboere er fornøyd.

 

Slik feirer Olav Thon julen

Olav Thon er svært glad i julen, og gjennom de siste årene har tradisjonen vært å feire sammen med Sissel og hennes barn. Da er det Sissel som disker opp med ribbe eller pinnekjøtt, og smakfullt tilbehør. Og er det noe han har lært opp gjennom årene, så er det at julen er ekstra spesiell i Norge.

 

– Jeg gleder meg over julen. Jeg gleder meg over pynting, feiring og alle de vakre lysene. Jeg har feiret jul i både Amerika og Sveits, men jeg må si at julen alltid er spesielt vellykket i Norge. Her har vi én helt spesiell kveld, ikke første juledag eller 13. dag jul slik som i andre land. Og etter flere måneder med yrende liv på kjøpesentrene landet over, når kirkeklokkene slår fem på julaften og julen ringes inn, da er det helt stille, forteller han.

 

I barndommen, da han feiret julen med mor, far og sine fire søsken i sidedalen Vats i Hallingdal, var det imidlertid ikke ribbe som stod på menyen, men lutefisk.

 

– Da var det lutefisk med lefse og rommebrød. Det var gjeveste du kunne servere, og var det som var mest vanskelig å få tak i. I Hallingdal var det tungvint å få tak i sjøfisk. Vi hadde fisk fra innlandsvannet, men ikke sjøfisk. Lutingen av fisken var en seremoni i seg selv. Mor laget lut til fisken og stod for lutingen. Så ble den lagt i rennende vann i elven hvor den lå i et par uker før den var ferdig, smiler han.

 

Han forklarer at julen selvfølgelig er aller viktigst for barna, og han har selv mange hyggelige minner rundt julen fra sin egen barndom.

BRØDRE: Olav Thon med gårdskatten i armene på skuldrene til storebror, Embrik, på gården i Hallingdal. FOTO: Privat

 

– Det ble ikke kjøpt inn så mange julegaver i Hallingdal da jeg var liten gutt, men min største opplevelse var da jeg fikk beksømstøvler. Skistøvler kaller dere det vel i dag. Det fikk jeg. Før hadde jeg arvet etter min bror, eller jeg fikk pluggasko. Sko med sålen plugget til overlæret. Plutselig hadde mor og far sørget for at jeg fikk mine helt egne, og helt nye, beksømstøvler til jul. De neste nettene sov jeg med støvlene på, mimrer 95-åringen.

 

– Det var ikke mange turister som kom opp til Ål i Hallingdal, nærmere 800 meter over havet. Ett år kom det en bymann til bygden. Bymann var det vi kalte de som kom fra storbyen. Han ga meg en japansk dukkemann i metall. Den var laget av en metallplate du kunne sveive rundt, som fikk gnister til å sprute ut av munnen på dukken. Den ga med stor status blant jevnaldrende i den lille bygden Vats, forteller han stolt.

 

I nyere tid er det litt andre gaver som ligger under juletreet til den spreke 95-åringen, som fremdeles liker å være i aktivitet. Spesielt utendørs, enten det er på ski, sykkel eller til fots.

 

– Jeg er en enkel mann når det gjelder utskeielser. Jeg blir fremdeles glad når jeg får sportstøy, det kommer alltid nye varianter. I fjor fikk jeg en ekstra lett og fargeglad jakke jeg bruker når jeg sykler. Det er stor trafikk når jeg sykler i Maridalen, og da lyser jakken godt opp.

 

SKIGLEDE: Olav Thon har alltid vært glad i å stå på ski. Her fra Skarverennet, som går fra Finse/Haugastøl til Ustaoset med Sissel i publikum. FOTO: Sissel Bergdal Haga

 Men hva liker Olav Thon selv å gi bort til jul?

 

– Den høye levestandarden som vi har i dag, gjør at gleden over julegaver blir litt mindre enn den var. Fikk du en sportsskjorte i gamledager var det en fin ting å få, og du gledet deg stort over den. Det er ikke det samme å gi bort gaver i dag. Det er ikke lett å gi bort nydelige lysestaker når det står en hel haug i kjelleren hos de fleste, sier han.

 

Med sin spede begynnelse i pelsbransjen, er det denne typen gaver som er blitt best mottatt opp gjennom årene. Da har han gitt bort små skjerf eller andre pelsplagg. Han kan fortelle at Sissel spesielt setter pris på denne typen gaver. Men han husker også godt en spesiell gave han ga bort til søstrene sine som ung gutt.

 

– Jeg husker jeg ga et tre-penal til hver av søstrene mine til jul. Jeg sparte alt jeg kunne, og tjente inn penger ved å plukke multer og ro turister over vannet. Jeg fikk samlet opp nok til å kjøpe hvert deres penal. Jeg kan huske at penalene var rosemalt, og jeg tror de beholdt gavene i lang tid etterpå.